Vegetasjonssoner er en oppdeling av vegetasjonens vekstvilkår i soner utfra klimatiske forhold. Disse sonene sier noe om hvor stor variasjon det er i plantedekket på ulike steder. Desto høyere opp, eller lenger mot nord på nordlig halvkule (eller sørover på sydlig halvkule), desto mindre vegetasjon vil en finne. Lignende Ingen informasjon er tilgjengelig for denne siden.
Fjell med noe vegetasjonsdekke. Lavalpin fjellsone ved Knaben i Vest-Agder.
Lyng, torvmyr, små fjellvann og mange flyttblokker dominerer terrenget. Der skogen slutter, begynner fjellet. Like over tregrensa starter den lavalpine sonen. Her er plantelivet variert, vi kan finne enkelte spredte trær, . De fem arktiske sonene er paralleller til de tre alpine sonene på . Den lavalpine sonen strekker seg fra skoggrensen og opp til der sammenhengende blåbærvegetasjon og vierkratt tar slutt. I den mellomalpine sonen domineres nå vegetasjonen av gressenger og kortvokste dvergbusker så som krekling, blålyng og reinrose.
I de alpine sonene er den viktigste miljøfaktoren (gradienten) som bestemmer vegetasjonen det som kalles rabbe-snøleiegradienten, og som gjenspeiler snødetteks stabilitet, tykkelse og varighet. Ekstremene er rabbene, der det om vinteren ikke er stabilt snødekke (snøen blåser bort), og snøleiene, der det .
Heftet bør leses før feltkurset samt dagen før en går i felt på de respektive lokaliteter, da dette vil spare mange spørsmål både for studenter og instruktører, og bidra til en mer effektiv utnyttelse av tiden på kurset. De mest utsatte vegetasjonssonene er Arktis og alpine soner. Konsekvensene av klimaendringer for Norden avhenger altså ikke bare av hvordan klimaet endrer seg. Utbredelsen av det vi har kalt marginale områder, både når det gjelder naturlige forutsetninger og strukturelle trekk er sannsynligvis viktigere. Klimaendringene er i ferd med å endre fjellnorge.
Det vil få store konsekvenser for en rekke arter i den alpine sonen. Gjennom en busstur gjennom klimasonene opp til fjellet får elevene gjøre den reisen som artene må foreta når temperaturen stiger. Hvem klarer reisen – og hva skjer med de artene som lever på toppen?
EUs biogeografiske inndeling plasserer Sverige dels i kontinental region (sammenfaller med nemoral sone), dels i alpin region . Fastlandet har et svært lite arktisk areal, og. Barentshavet lager en stor diskontinuitet, både geografisk og sonemessig, mot Svalbard. De nærmeste stedene der hele . I dette vinduet skal du finne tabell afor oppslagsordet alpin. Alpene eller andre fjellstrøk. I Skarvan og Roltdalen er arealene opp til om lag 5moh.
Den aktuelle skoggrensa er imidlertid mange steder . Lindgaard og Henriksen . Arrangør: I samarbeid med: FOREDRAG.
Sept – Oslo, Fri Flyts lokaler. Mange sydlige typer er utsatt for høstfrost, mens nordlige og alpine typer oftest avslutter veksten tidsnok. Det kan være stor variasjon mellom klimarasene i evnen til å tåle vinterfrost.
Denne resistens skifter også noe med alder og utvikling. Lignoser som vokser raskt i ung alder er ofte mer hardføre som eldre, fordi veksten .