Siden planteproduksjonen er liten, er det mye oksygen helt ned til bunnen. Vanlige fisk er røye, ørret og sik. De fleste fjellvann tilhører denne typen innsjø.
Næringsrike ( eutrofe ) innsjøer. De næringsrike innsjøene har et frodig plante- og dyreliv. Basisen for denne innsjøtypen er stor tilgang på viktige . Dystrofe innsjøer er næringsfattige myr- og skogstjern som får tilført store mengder organisk materiale. Slike vann blir ofte kalt brunvannsjøer eller myrvannsjøer og har en pH-verdi ned mot 3. Vannet er ofte oksygenfattig på grunn av mye nedbrytning av organisk materiale.
Eutrofe innsjøer er meget . Innsjøer som er utsatt for en katastrofepreget utvikling i eutrofieringen (Fig.1) er kjennetegnet av oksygenfrie forhold mot innsjøbunnen både sommer og vinter. Algene (planteplanktonet) i eutrofe innsjøer er ofte dominert av store arter ( diatomeer og blågrønnalger) som er lite beitbare for dyreplanktonet. Rik flora av høyere planter.
Sjøer som får tilført store mengder næringsstoffer vil få et rikt planteliv, særlig planteplankton. Planteproduksjonen gjør at eutrofe sjøer får en karakteristisk oksygenkurve under sommerstagnasjonen. Vi finner mye oksygen i overflatelaget (epilimnion) og lite i bunnlaget (hypolimnion). Jeg har problemer med å forstå hvorfor næringsfattige innsjøer , er næringsafftige fordi jeg ikke finner noen gode forklaringer på netett. Read More